Landsbyen og oldtidsbyen Polyrrinia

Polyrinnia er en liten landsby beliggende 7 km fra Kissamos på det vestlige Kreta.

Dagens landsby ligger i skråningen nedenfor oldtidsbyen Polyrrinia som ble bygget omtrent 1000 år før Kristus.

Det gamle Polyrrinia var på den tiden en av de viktigste bystater på det vestlige Kreta.

Dagens landsby het opprinnelig Øvre Paleocastro, men fikk navnet Polyrrinia etter beliggenheten nær oldtidsbyen.

 Dagens landsby er en levende landsby med ca 100 innbyggere, beliggende høyt og fritt med god utsikt.

 Her finnes både godt vedlikeholdte bygg....

 ...og enkelte mer forfalne.

 Byen har selvfølgelig sin egen lille kirke...

 Church of Assumption of Virgin Mary.

 Fra innsiden av kirken.

 En del virkelig fine bygninger finnes det også her.

 Og en del som bærer preg av tidens tann.

 Dette er en privat hage.

 Utsalgssted for lokalproduserte souvenirer.

 Artige frukter. Ja, de er ekte.

Her er verkstedet der souvenirene blir produsert.

På vei oppover mot oldtidsbyen står denne kirken, Church of 99 fathers, bygget i 1984.

 Til denne kirken er det brukt en mengde stein fra oldtidsbyen, blant annet en del steiner med inskripsjoner.

Oltidsbyen lå litt lenger oppe, oppover mot en liten fjelltopp. Her finnes det massevis av utgravinger.

Oldtidsbyen lå i terrasser oppover mot dette fjellet.

Landsbyen hadde ringmur som det fremdeles finnes store deler av.

Del av muren.

Utsikt ned mot Kissamos.

 Her er det også huler der det har bodd folk for tre tusen år siden.

 Fra innsiden av en av hulene.

Nesten oppe på toppen ligger denne lille kirken.

Utsikt fra toppen mot Kissamos.

På toppen står det et kors og det er et målepunkt.

Dette er en fin tur i vårt nærområde, 25-30 minutter kjøretur fra Villa Marella.

Den lille turen fra landsbyen opp til fjelltoppen tar en halvtimes tid og man får ett fantastisk skue utover mot Kissamos.

En fin tur ned til stranden.

Fra Villa Marella og ned til stranden i Tavronitis er det ca. 1,4 kilometer.

Ned til hovedgata i Tavronitis er det 500 meter og videre til stranden ca. 900 meter.

 Det bygges en del nytt oppe på Debla, som høyden vi ligger på heter.

 Etter et par hundre meter passerer vi Antilia Apartments, et flott leilighetshotell.

 Videre går det ganske bratt nedover mot Tavronitis.

 Nede ved hovedgata finner vi sportspuben Verano

Hovedgata i Tavronitis

Caneva, en meget bra restaurant.

 Videre nedover mot stranden passerer vi ungdomsskolen

 Lycasti Maisonettes som er et lite leilighetshotell.

 Her er også en del fasjonable villaer.

 Her bor det tydeligvis noen som elsker blomster i krukker.

 Vi passerer barneskolen...

 ...og er straks nede ved stranden.

Vi går til høyre, motsatt vei av der tavernaen med solsengene ligger.

 Her ligger det også en liten taverna.

 Her borte svinger veien innover. Elva, Tavronitis river, renner ut her, og bortenfor ligger Maleme flyplass.

Her driver de med skydiving også i år, helt fram til og med oktober.

 Litt innenfor stranden her ligger Haridimos Apartments, et lite koselig leilighetshotell.

Vi setter kursen innover igjen, vi ser Debla i bakgrunnen med Villa Marella omtrent midt i bildet.

Før vi kommer til de bratteste bakkene passerer vi to små kafeer, et passende sted for noe leskende

og for å samle krefter til oppstigningen opp til oss :-)

Hele denne rundturen tar 50 minutter til en time alt etter utetemperatur.

God tur !

Vår nærmeste strand, Tavronitis Beach.

I kveldinga på torsdag hadde vi oss en liten tur og et raskt kveldsbad nede på stranden her i Tavronitis.

Stranden her består for det meste av småstein, runde og fine, med innslag av sand innimellom.

Fordelen med en steinstrand er jo at man slipper å dra med seg masse finkornet sand i bilen og med seg hjem.

 Stranden i Tavronitis.

 Her er det både en koselig taverna der man kan spise både frokost, lunsj og middag...

og ta med mat og drikke ned på stranda om man vil....

 og gratis solsenger og parasoller.

 

Flere av våre nærliggende strender følger etter hvert, strender både med og uten sand, så her er det bare å følge med !

Guds visdoms grotte på Kreta

Når man kjører fra Villa Marella mot Elafonissi kommer man forbi en kjent turistattraksjon,

nemlig "The Cave Of Wisdom Of God", eller Guds Visdoms Grotte på norsk.

Vi kaller grotta rett og slett Jesusgrotta.

Grotta ligger ved landsbyen Katsomatado, omtrent en halvtimes kjøretur fra Villa Marella.

Grotta er ca 100 meter bred, hundre meter dyp og 20 meter høy.

Det er en mengde myter, tradisjoner og historier forbundet med grotta,

men for oss ser det mest ut som en ren turistmaskin.

De fleste turistbussene som er på vei mot Elafonissi på formiddagene stopper her og hundrevis av turister finner veien opp de ca. tre hundre steintrappetrinnene til grotten.

Det er gratis å besøke grotta, men halvveis opp i trappene ligger tavernaen som gir stedet inntekt.

Her serveres god gresk mat, forfriskninger og fast food om hverandre.

Det selges selvfølgelig også souvenirer, olivenolje, honning og raki i store mengder,

og jeg tipper omsetningen er ganske så høy.

Fra parkeringsplassen ved veien går trappene slakt oppover.

Tavernaen ligger knapt halvveis oppover i trappene.

Innehaver Vasilis skuer utover sitt rike.

Kløfta her inneholder en mengde grotter. Vi ser den smale veien slynge seg midt i bildet.

Vi nærmer oss inngangen til grotta.

Denne plakaten ber oss om å respektere helligdommen inne i grotta.

 Her er vi ved inngangen.

 Helligdommen består av et lite kapell bygget inne i selve grotta.

 Grotta er en dryppsteinsgrotte med både stalagtitter og stalagmitter.

 Det er ganske tøft lys her inne. Det blir selvfølgelig mørkere jo lenger inn vi kommer.

 Piler viser oss veien til en rundtur helt inn i bunnen av grotta, Her er det nesten helt mørkt.

Fra innerst i grotta ut mot inngangen og lyset.

Her er hele familien samlet sammen med innehaver Vasilis,

som gjerne vil tituleres som "The Cretan"; Kretenseren.

Hjelp, vi har blitt hundeeiere !

Like før solnedgang en kveld for omtrent en uke siden fikk jeg et meget sjeldent innfall,

nemlig å ta en spasertur i nabolaget.
Vanligvis er det den bedre halvdel som står for slike forslag, men den dagen var det, merkelig nok, jeg.
Like over veien fra eiendommen vår i Tavronitis går det en smal grusvei innover i en olivenlund.
Veien ender etter hvert opp ved et gårdshus og en liten vingård, og går så over på en asfaltvei og ned i et "byggefelt" med et dusin villaer eid av for det meste engelskmenn. Denne grusveien blir meget sjeldent brukt,

men er en flott turvei, og her la vi i vei.
Noen hundre meter innover, blant urgamle oliventrær og bare et par meter fra veien hørte Janne plutselig noe

som klynket nede i gresset.
Og der, inne i det som nesten var en gresstunell, dukket det opp den skjønneste lille valpen vi noen gang hadde sett.
Vi sa hei til ham, regnet selvfølgelig med at det var en mor like i nærheten, og ville rusle videre.
Det skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig. Valpen ville nemlig ikke være alene i gresset

men insisterte på å bli med oss.
Ethvert forsøk på å gå fra den ble kontant avvist; han ville bli med oss.
Så slik ble det. Han ble med oss hjem og har vært hos oss siden.

Vi har kontaktet folka i de nærmeste husene men ingen kjenner noe til ham.
Det har heller ikke dukket opp noe savnet-lapper noe sted, så valpen er nok satt ut i olivenlunden for enten å dø

eller for å bli funnet av noen.
Slikt skjer hele tiden her nede sier våre greske naboer. Så når noen finner en valp slik som dette så er det finnerens.
Så da har vi faktisk, en smule sjokkerende, blitt hundeeiere !

Mandag var vi så hos veterinæren i Maleme med valpen, for å få ham sjekket og vaksinert.
På forhånd hadde vi funnet ut at han nok var av Rottweiler-slekta,  noe som ble bekreftet av veterinæren.
Han mente at han sannsynligvis var blandet med labrador eller noe han kalte "sheepdog",

da sannsynligvis Shetland Sheepdog som det finnes veldig mange av på Kreta.

Noe er det i alle fall i ham da han har litt lenger nese enn Rottweilerne har.
Veterinæren sjekket og lyttet, målte og veide. Hele 2,5 Kg var nurket.
Alderen ble anslått å være mellom 6 og åtte uker.
Så ble han gitt en vaksinesprøyte og påsmurt anti-flåttmiddel på pelsen.

Helsekort/EU-pass ble også skrevet, og vi fikk med oss to ormekurtabletter.
Vi skal tilbake for mer vaksine om en måneds tid, så nå skal alt være i den skjønneste orden

på vei til å kunne ta ham med oss til Norge til høsten.
Navn har han også fått.
Det måtte jo bare bli Olive ettersom vi fant ham i olivenlunden :-)

Så nå har vi skaffet oss bra med arbeid framover.

Men vårt opphold på Kreta skal jo ikke være noen feriekoloni; vi må ha noe å gjøre på også :-)

Ny utepeis/grill !

I dag kom endelig den nye utepeisen vår på plass !

 Den nye peisen passer godt inn ! Ny gangsti fra sitteplassen under pergolaen har det også blitt.

Utepeisen sett fra veien. Dette synes jeg ser bra ut !

Så nå er det bare å finne fram kotelettene og pølsene og slenge dem på !

Grillkullet holder vi !

Vel bekomme !