Hjelp, vi har blitt hundeeiere !

Like før solnedgang en kveld for omtrent en uke siden fikk jeg et meget sjeldent innfall,
nemlig å ta en spasertur i nabolaget.
Vanligvis er det den bedre halvdel som står for slike forslag, men den dagen var det, merkelig nok, jeg.
Like over veien fra eiendommen vår i Tavronitis går det en smal grusvei innover i en olivenlund.
Veien ender etter hvert opp ved et gårdshus og en liten vingård, og går så over på en asfaltvei og ned i et "byggefelt" med et dusin villaer eid av for det meste engelskmenn. Denne grusveien blir meget sjeldent brukt,
men er en flott turvei, og her la vi i vei.
Noen hundre meter innover, blant urgamle oliventrær og bare et par meter fra veien hørte Janne plutselig noe
som klynket nede i gresset.
Og der, inne i det som nesten var en gresstunell, dukket det opp den skjønneste lille valpen vi noen gang hadde sett.
Vi sa hei til ham, regnet selvfølgelig med at det var en mor like i nærheten, og ville rusle videre.
Det skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig. Valpen ville nemlig ikke være alene i gresset
men insisterte på å bli med oss.
Ethvert forsøk på å gå fra den ble kontant avvist; han ville bli med oss.
Så slik ble det. Han ble med oss hjem og har vært hos oss siden.


Vi har kontaktet folka i de nærmeste husene men ingen kjenner noe til ham.
Det har heller ikke dukket opp noe savnet-lapper noe sted, så valpen er nok satt ut i olivenlunden for enten å dø
eller for å bli funnet av noen.
Slikt skjer hele tiden her nede sier våre greske naboer. Så når noen finner en valp slik som dette så er det finnerens.
Så da har vi faktisk, en smule sjokkerende, blitt hundeeiere !


Mandag var vi så hos veterinæren i Maleme med valpen, for å få ham sjekket og vaksinert.
På forhånd hadde vi funnet ut at han nok var av Rottweiler-slekta,  noe som ble bekreftet av veterinæren.
Han mente at han sannsynligvis var blandet med labrador eller noe han kalte "sheepdog",
da sannsynligvis Shetland Sheepdog som det finnes veldig mange av på Kreta.


Noe er det i alle fall i ham da han har litt lenger nese enn Rottweilerne har.
Veterinæren sjekket og lyttet, målte og veide. Hele 2,5 Kg var nurket.
Alderen ble anslått å være mellom 6 og åtte uker.
Så ble han gitt en vaksinesprøyte og påsmurt anti-flåttmiddel på pelsen.


Helsekort/EU-pass ble også skrevet, og vi fikk med oss to ormekurtabletter.
Vi skal tilbake for mer vaksine om en måneds tid, så nå skal alt være i den skjønneste orden
på vei til å kunne ta ham med oss til Norge til høsten.
Navn har han også fått.
Det måtte jo bare bli Olive ettersom vi fant ham i olivenlunden :-)

Så nå har vi skaffet oss bra med arbeid framover.
Men vårt opphold på Kreta skal jo ikke være noen feriekoloni; vi må ha noe å gjøre på også :-)

Ny utepeis/grill !


I dag kom endelig den nye utepeisen vår på plass !

 Den nye peisen passer godt inn ! Ny gangsti fra sitteplassen under pergolaen har det også blitt.


Utepeisen sett fra veien. Dette synes jeg ser bra ut !

Så nå er det bare å finne fram kotelettene og pølsene og slenge dem på !
Grillkullet holder vi !

Vel bekomme !

En tur i Villa Marellas nærområde.


Nå er vi godt i gang med klargjøring av leiligheter, hage, basseng og uteområde for øvrig.
I dag unnet vi oss imidlertid en fridag og tok oss en tur rundt i nærområdet vårt.

Første stopp på turen var den lille landsbyen Syrili, 3 kilometer fra Tavronitis på veien som går over til Paleochora.

 Veien inn til Syrili går på en bro over Tavronitis River. Her er det fremdeles vann
etter vinterens regn og snøfall i fjellene.


 Den fine lille kirken i Syrili.


 Her formelig bugner det av blomster.


 Fantastisk flott :-)


 Kult med blomsterkrukker i trappa.


 Også trærne bugner av blomster nå om dagene.


Og gidder man ikke å vanne blomster så lager man lager man en på veggen.

Videre halvannen kilometer lenger inn i dalen ligger Chanias eget bryggeri Charma.

Bryggeriet har eget utsalg. De selger 4 sorter øl til 2,- eller 2,5 Euro.
De har også betalt guidet omvisning 4 ganger pr dag, også med mat inkludert dersom man ønsker det.


Her er også en liten souvenirbutikk.


Litt lenger inn i dalen går det en vei til høyre opp på et høydedrag. Etter 3-4 kilometer på denne veien kommer man til Karavitakis Winery, en av seks vingårder beliggende i vårt nærområde.




Her kan man også få omvisning, prøvesmake vin, og selvfølgelig kjøpe vin som man liker.


Her står det ferdig opplinet glass og spyttebakker klar for vinsmakerne.


Men det eneste levende vesenet vi så i dag var denne krabaten som hadde lagt beslag på en av stolene.


Veien videre gikk ned til Kolymbari, vår nærmeste større by, og en av våre favoritter faktisk.
Her var vi også, selvfølgelig hadde jeg nær sagt, en tur i fjor høst også.
Nå livner imidlertid byen til igjen etter "vinterdvalen".

 Over alt er det nymalt og nyoppusset, og nye fantasifulle skilt dukker opp.


 Rent, ryddig og nymalt.


Et av de eldste bygga i Kolymbari har de nå begynt å restaurere. Det blir spennende å se hva dette skal bli.
Herfra blir det i alle fall en fantastisk utsikt over havna og utover havet.


Det livner til langs strandpromenaden også.


Og etter den fantastiske sesongen man hadde i fjor er det flere av restaurantene som har fornyet seg.

Nr. 1-restauranten Palio Arhontiko framstår nå enda finere enn tidligere.


Til og med "ventebenkene" har fått en ansiktsløftning.


Så ruslet vi tilbake til bilen mens vi nøt synet av floraen opp mot fjellet.

I morgen skal vi på marked i nettopp Kolymbari og se om vi finner rimelige sommerblomster.
Og så håper vi de nye lampene vi har bestilt til bassenget kommer,
slik at vi kan få fylt opp det med vann.




Minoan Lines vs Anek Lines

Så etter flere dager på veien, og etter tre ferjeturer er vi endelig framme på Kreta.
Turen ned hit gikk fint bortsett fra den lille hendelsen med bunnplata under motoren i Tyskland.
På vår vei ned hit har vi benyttet oss av tre ferjer, Fjordline fra Stavanger til Hirtshals,
 Minoan Lines fra Venezia til Patras og Anek Lines fra Pireus til Chania.
Fjordlines Stavangerfjord er det bare godord å si om, flott båt, fin lugar og i rute.

Stavangerfjord.

Fra Italia til Hellas går både Anek Lines og Minoan Lines, og billettprisen er lik både fra Venezia og fra Ancona.
Så når vi sparer flere hundre kilometer kjøring ved å velge avgangen fra Venezia var valget enkelt.
Så var spørsmålet, Minoan eller Anek Lines ? Anek Lines har vi benyttet tidligere, mens Minoan Lines var et nytt bekjentskap for oss. De stiller med størst og nyest båt på ruta, HSF Cruise Europa.
Denne var ny i 2009 og setter, i følge Minoans hjemmeside, en ny standard når det gjelder ferjetrafikk
på Adriaterhavet.
Billettene hos Minoan var faktisk vel tusenlappen rimeligere enn hos Anek, så da var valget enkelt, det ble Minoan Line og "superferja" HSF Cruise Europa.  

High Speed Ferry "Cruise Europa".

Men hvilken skuffelse dette skulle bli !
Det var utrolig skittent i lugaren, her kan det ikke ha vært vasket skikkelig siden båten var ny:

                             Gulvet mellom nattbord og seng.                     Søppelkurv var ikke tømt.

Gulvet under "skrivebordet"


Under døra inn til badet.

Rund omkring ute på dekk hadde tidens tann allerede satt sine spor:

 Kryssfiner er brukt rundt bassenget; denne sprekker og faller av.


 Her mangler en stor bit. Legg også merke til bordene i bakgrunnen, de faller nesten fra hverandre.


 Rustspreng i taket over baren.


Utgangsdør oppe på dekket.
I tillegg var det brukt et dårlig "skipsplank-etterligning" golvbelegg som løsnet mange steder inne i gangene 
og møblene i salongene var det allerede slitt hull på.
For oss var det helt ubegripelig at forfallet på en 8 år gammel ferje var kommet så langt som dette.

I tillegg til alt dette var det et utrolig høyt prisnivå om bord:
Kaffe til 3,5 Euro, en boks pils 4 Euro, et kokt egg til frokost 1,5 Euro !
En tallerken med eggerøre, pølse og bacon 5,8 Euro.

Fra Pireus til Chania var det så Anek Lines "Elyros" som skulle testes.

"Elyros"

Bygd i Japan i 1998, renovert i Hellas i 2008 og satt inn i ruta Pireus-Chania det året.
Og for å si det rett ut; her var det klasseforskjell !

Ikke et støvfnugg i lugaren. Kun vårt rot :-).


Ikke en rustflekk på dekk. Skikkelige skinnmøbler, plastbelagte stoler og solide bord.
Og her kostet to fatøl, 0,4 liter Mythos, € 6,80.

Og det var skikkelig skipsplank over alt.

Ikke noe billig golvbelegg som buler her nei. 


 Her loves man frokost til € 1,90.


Og her er resultatet. Det koster 1,9 Euro !


Så til dommen, vi kaster terning :
Minoan Lines "Cruice Europa" terningkast 2.

Anek Lines "Elyros":




På vei i bil til Kreta !


Akkurat nå befinner vi oss midt i Østerrike, på vei i bil til Kreta.

Fra Fernpass, det høyeste punktet på veien hit.


Turen startet om bord i "MS Stavangerfjord" fra Risavika ved Sola søndag kveld klokka 20.00.
Mandag morgen, etter en meget behagelig overfart, kjørte vi så i land i Hirtshals og startet turen sørover.
Turen sørover har gått greit, bortsett fra en løs bunnplate av plast under motoren som satte en liten "støkk" i oss
like etter at vi hadde passert grensen til Tyskland.
Jeg hadde akkurat overlatt kjøringa til Janne, og i det hun gasset litt på hørte vi ett forferdelig smell og en merkelig klaprende lyd under bilen.
Vi skjønte raskt at det ikke var punktering, det har vi opplevd før, men dette var noe annet. Men hva ?
På med nødblinken, ned med farten og av motorveien ved første anledning.
Der dukket det opp en hyggelig dansk vindmøllemontør som hadde kjørt like bak oss og så hva som var problemet; en løs plate under motoren.
Dansken hadde massevis av strips i bilen, og hjalp oss å stripse fast platen igjen så godt det lot seg gjøre.
Dansker er jammen ålreite folk sa vi, lovte ham 20 % rabatt på opphold på Kreta,
og la glade og fornøyde i vei videre sørover.


Den gamle Citroen C5 som vi overtok bare timer før vi startet har ellers oppført seg eksemplarisk.

Vi tar det litt med ro sørover, ligger i 110 på motorveien, og kjører ca 600 km hver dag.
Første overnatting hadde vi på et motell like ved Hannover.
I natt har vi ligget på Gasthaus Plattenhof like ved Innsbrück.

Gasthaus Plattenhof.

I dag går så turen videre over Brennerpasset og til Venezia der vi skal ta ferje til Patras i Hellas.
Ferjeturen tar halvannet døgn, vi er framme i Patras klokka 13.00 på fredag.
Fredag kveld tar vi så ny ferje fra Pireus til Chania, en tur som tar 9 timer.
Så da er vi framme i våre leiligheter omtrent ved 7-tiden lørdag morgen.

Vi gleder oss !