Korint, Korintkanalen og det gamle Korint.


På hjemturen fra Kreta i oktober hadde vi noen timer å slå i hjel mellom ferja fra Kreta til Pireus
 og ferja videre fra Patras til Ancona.
Da vi passerte Korint så fant vi ut at der hadde vi aldri vært, så vi svingte nedom for å ta en titt.

 Etter å ha funnet en grei parkeringsplass like ved hovedgata inn i byen labbet vi nedover mot havnen.

Her er hovedgata gjort om til gågate, veldig fint !


 Her var det virkelig flott med fontener....


 ...og flere fontener.


 Småbåthavnen.


 Her ser vi oppover mot hovedgata.


 Ved siden av hovedgata er det flere kvartaler med fine gågater.


 Mer gågate, med massevis av restauranter og butikker.


 Fiskemarked.

Etter å ha spasert litt i byen fant vi ut at vi ville kikke nærmere på Korintkanalen 
som vi hadde kjørt over før vi kjørte ned til byen.

 Her er kanalen sett fra broa som vi hadde kjørt over tidligere. Snorbein og 79 meter under oss.
Kanalen er gravd ut for hånd i årene 1881 til 1893.
Et imponerende stykke arbeid for 130 år siden !
 Nylig satte Fred Olsens skip Braemar rekord for største skip som har seilt gjennom kanalen.


 Kanalen i tall. Interessant :-)


På vår vei videre mot Patras kom vi forbi den gamle Korint, bygget mellom 700 og 146 før Kristus.

 En plansje over hvordan de ser for seg at byen så ut.


 Slik ser det ut her i dag.


 Fremdeles kan man se hvordan bygningene her så ut for nesten tre tusen år siden.


 Fine buede vinduer og søyler.


 Dette har nok vært et staselig bygg.


 Flere steder rundt omkring ligger det slike stykker med gamle inskripsjoner. 
Legg også merke til den dekorerte søyletoppen til høyre.


Her er en dekorasjon med et skip.


Restene av Apollon-tempelet som lå midt i byen.

Korint og området rundt har vi bare kjørt forbi mange ganger tidligere på vår vei til eller fra Kreta, men vi angrer ikke på at vi stanset og kikket oss rundt denne gangen.




Utenfor allfarvei til gjemte landsbyer

På en av våre mange kjøreturer her nede på Kreta var vi forleden dag på oppdagelsesferd i noen av de utallige
 (vel, det er ca 1600) landsbyene som ligger spredt rund i landskapet på øya.
Vi har mange ganger kjørt forbi, på veien til og fra Paleochora, skiltet i landsbyen Kakopetros 
som viser vei til Paleo Roumata.
Ved en nærmere titt på kartet viste det seg at det ligger en hel klynge av små landsbyer i dalen der Paleo Roumata ligger, og noen av disse hadde vi lyst å ta en titt på.

Veien fra Kakopetros går over en ås, og der oppe fra får vi en fin utsikt innover i dalen.


 Det første som møter oss i Paleo Roumata er dette funkisaktige bygget over uteserveringen på byens taverna.


Resten av tavernaen er litt mer vanlig i stilen.


 Her er landsbyens dagligvarebutikk.


Og byens flotte kirke.


En virkelig flott og velholdt kirke med flotte omgivelser.


 Dette klenodiet sto parkert like utenfor kirken.


 Like ved vakte dette skiltet vår nysgjerrighet og vi trillet avgårde de to kilometrene i pilens retning.


Der endte vi opp innerst i dalen ved landsbyen Vavouledo der vi traff på denne sjarmerende jenta og hennes bestemor som kunne fortelle at dette faktisk var en taverna, og at vi kunne parkere her.


 Vi trasket avgårde mot kløfta som vi egentlig skulle til da vi kom forbi dette skiltet som pekte mot en kirke. 
Dette måtte vi selvfølgelig sjekke ut.


Her dukker kirken opp...




...eller kirkene; det viser seg at det er to kirker, tett i tett. 


Den "nye" delen er bygget inntil den gamle og har inngang nesten på samme sted.


Innvendig i den "nye" delen. Vakkert.
Men det er den gamle delen som virkelig er interessant:


Her er det veggmalerier fra gulv til tak.


Fantastisk flott.


Veldig detaljerte tegninger som damen i tavernaen sa var ca 1000 år gamle.


Langs hele veggen er det en "benk" av stein, og det eneste vinduet er den lille gluggen på det første bildet.


Etter kirkebesøket finner vi veien til kløfta og vandrer innover.


Fin sti med rekkverk ned mot selve kløfta.


Vilt og vakkert.


Her har den harde vinteren tatt for seg av både sti og rekkverk.


Her er det nærmest en urskog.


Massevis av ville kastanjer...


...som dessverre var markspiste.


I bunnen av kløfta flyter det en bekk som det fremdeles var litt vann i.


Helt nederst kom vi til denne broa over bekken der det står noen benker til å hvile seg på.
Så var det å labbe seg opp igjen samme vei som vi gikk ned, og da var det tid for lønsj tenkte vi, 
og la i vei tilbake til den lille tavernaen.


Og liten er den Det er tre bord ute på det som var uteserveringen, dog med tak....


...og tre bord inne i det som er noe av det koseligste vi har sett av spisesteder noen gang.


En sofa, et bord, og en liten bar var det også plass til.


Og innerst i hjørnet en flott peis. Det var nesten som vi fikk lyst til å komme tilbake til vinteren,
når det er fyr på peisen.

Vi spurte så innehaversken hva hun hadde på menyen i den lille tavernaen sin,
og det var egentlig kun en rett, nemlig lam som hun hadde klart i en kasserolle.
Så da bestilte vi jo det da :-)

Og her står hun og kokkelerer, skreller og skjærer opp poteter, og lager gresk salat.


Men først får vi hver vår hjemmelagede lille pai med hjemmelaget ost og spinat. Kjempegode !


Så kommer lammet og den greske salaten....


...og nyskrelt og nyskåret hjemmelaget pommes frites.

Lammet var aldeles nydelig, det samme var salaten og potene.

Det er nesten litt utrolig hvor mye spennende det går an å finne rundt omkring i bortgjemte kroker på denne øya.
Vi gleder oss allerede til de neste utfluktene våre.