Utenfor allfarvei til gjemte landsbyer

På en av våre mange kjøreturer her nede på Kreta var vi forleden dag på oppdagelsesferd i noen av de utallige
 (vel, det er ca 1600) landsbyene som ligger spredt rund i landskapet på øya.
Vi har mange ganger kjørt forbi, på veien til og fra Paleochora, skiltet i landsbyen Kakopetros 
som viser vei til Paleo Roumata.
Ved en nærmere titt på kartet viste det seg at det ligger en hel klynge av små landsbyer i dalen der Paleo Roumata ligger, og noen av disse hadde vi lyst å ta en titt på.

Veien fra Kakopetros går over en ås, og der oppe fra får vi en fin utsikt innover i dalen.


 Det første som møter oss i Paleo Roumata er dette funkisaktige bygget over uteserveringen på byens taverna.


Resten av tavernaen er litt mer vanlig i stilen.


 Her er landsbyens dagligvarebutikk.


Og byens flotte kirke.


En virkelig flott og velholdt kirke med flotte omgivelser.


 Dette klenodiet sto parkert like utenfor kirken.


 Like ved vakte dette skiltet vår nysgjerrighet og vi trillet avgårde de to kilometrene i pilens retning.


Der endte vi opp innerst i dalen ved landsbyen Vavouledo der vi traff på denne sjarmerende jenta og hennes bestemor som kunne fortelle at dette faktisk var en taverna, og at vi kunne parkere her.


 Vi trasket avgårde mot kløfta som vi egentlig skulle til da vi kom forbi dette skiltet som pekte mot en kirke. 
Dette måtte vi selvfølgelig sjekke ut.


Her dukker kirken opp...




...eller kirkene; det viser seg at det er to kirker, tett i tett. 


Den "nye" delen er bygget inntil den gamle og har inngang nesten på samme sted.


Innvendig i den "nye" delen. Vakkert.
Men det er den gamle delen som virkelig er interessant:


Her er det veggmalerier fra gulv til tak.


Fantastisk flott.


Veldig detaljerte tegninger som damen i tavernaen sa var ca 1000 år gamle.


Langs hele veggen er det en "benk" av stein, og det eneste vinduet er den lille gluggen på det første bildet.


Etter kirkebesøket finner vi veien til kløfta og vandrer innover.


Fin sti med rekkverk ned mot selve kløfta.


Vilt og vakkert.


Her har den harde vinteren tatt for seg av både sti og rekkverk.


Her er det nærmest en urskog.


Massevis av ville kastanjer...


...som dessverre var markspiste.


I bunnen av kløfta flyter det en bekk som det fremdeles var litt vann i.


Helt nederst kom vi til denne broa over bekken der det står noen benker til å hvile seg på.
Så var det å labbe seg opp igjen samme vei som vi gikk ned, og da var det tid for lønsj tenkte vi, 
og la i vei tilbake til den lille tavernaen.


Og liten er den Det er tre bord ute på det som var uteserveringen, dog med tak....


...og tre bord inne i det som er noe av det koseligste vi har sett av spisesteder noen gang.


En sofa, et bord, og en liten bar var det også plass til.


Og innerst i hjørnet en flott peis. Det var nesten som vi fikk lyst til å komme tilbake til vinteren,
når det er fyr på peisen.

Vi spurte så innehaversken hva hun hadde på menyen i den lille tavernaen sin,
og det var egentlig kun en rett, nemlig lam som hun hadde klart i en kasserolle.
Så da bestilte vi jo det da :-)

Og her står hun og kokkelerer, skreller og skjærer opp poteter, og lager gresk salat.


Men først får vi hver vår hjemmelagede lille pai med hjemmelaget ost og spinat. Kjempegode !


Så kommer lammet og den greske salaten....


...og nyskrelt og nyskåret hjemmelaget pommes frites.

Lammet var aldeles nydelig, det samme var salaten og potene.

Det er nesten litt utrolig hvor mye spennende det går an å finne rundt omkring i bortgjemte kroker på denne øya.
Vi gleder oss allerede til de neste utfluktene våre.