Seitan Limania Beach.

Ikke så langt fra flyplassen i Chania ligger det en fantastisk liten strand, Seitan Limania Beach.
Denne stranden fant vi ut at vi ville ta en titt på en dag vi allikevel var i området
etter å ha kjørt gjester til flyplassen.

 Men før vi kom til stranden gjorde vi et lite stopp på en liten taverna/butikk i den lille landsbyen Akropoli.

Siste stopp før stranda :-)


Her er det tydeligvis en kreativ sjel som holder hus.


Litt blomsterprakt har man også fått plass til.



Inngangen til selve tavernaen/butikken.


Fra Akropoli er det bare et lite stykke til stranden.
En smal svingete vei med hårnålsvinger fører ned til parkeringsplassen.


Fra parkeringsplassen er det et lite stykke å gå på sti i terrenget.
Her er det ganske ulendt, og siden vi bare hadde sandaler på beina, og ikke badetøy med oss,
så valgte vi å ikke gå ned på selve stranden.
Men det ser jo unektelig flott ut der nede !



Den botaniske hagen på Kreta.

I august var vi på fjelltur i Lefka Ori, Kretas nest høyeste fjellkjede,
der vi tok turen opp til Kallergi fjellhytte som ligger på 1600 meters høyde.
På hjemveien derfra stakk vi innom den botaniske hagen på Kreta,
eller Botanical Park & Gardens of Crete som er det offisielle navnet.

Og hvilket sted dette er !
På det nesten 150 mål store området formelig bugner det av frukttrær fra hele verden,
urter og medisinplanter, og selvfølgelig enormt mange pyntevekster, trær, busker og blomster.

 Her er bananpalmer...


 ...mango...


 ...noe fint vi ikke vet hva er...


 ...daddelpalmer...


 ...og til og med et pengetre.


 En artig ørkenplante.


 I parken bor det påfugler...


...og grevlinger.


Noen planter ser rett og slett fantastiske ut.


 Her bugner det av blomster.


 Plommer i nær sagt alle farger.


 Noen slags epler.


 Appelsiner.


 Mer plommer...


  ...pærer...


 ...og fersken.


 Nederst i dalen er det en fin dam med ender...


 ...og en hel liten dyrehage med blant annet den kretiske villgeita Kri-Kri...


...og den ville dåhjorten som det finnes en liten stamme av på Kreta.

Oppe ved parkeringsplassen er det restaurant der man også selger frukt dyrket i parken
samt et utvalg av olivenolje, honning og raki.

Denne parken er et fantastisk sted som vi absolutt vil anbefale andre å besøke.
Men man må regne seg god tid, det tar kjapt to-tre timer dersom man skal ha med seg hele parken.
En del høydeforskjell er det også, så det kan bli i varmeste laget oppoverbakke i solsteiken,
selv om man får en flaske iskaldt vann når man kjøper billett.




Den tyske krigsgravlunden i Maleme.

Fra vårt sted Villa Marella på Kreta har vi en flott utsikt ned til den gamle flyplassen i Maleme.
I fjor hadde jeg ett innlegg om skydiving som foregår på flyplassen. Det holder de på med fremdeles.
Men i dag skal jeg ta for meg noe mye mer alvorlig.



I slutten av mai 1941 hadde tyskerne bestemt seg for å ta denne lille, strategisk viktige, flyplassen.
Inntil da var det de allierte styrkene fra Hellas, England, Australia og New Zealand
som hadde herredømmet over Kreta. 
Så, den 21. mai 1941 startet det som var det aller første fallskjermdroppet i andre verdenskrig.
Tusenvis av fallskjermsoldater ble sluppet ut fra fly i ganske stor høyde over flyplassen.
Tyskerne var jo redd for at flya skulle bli skutt ned, derfor holdt de seg høyt oppe.
Det de ikke tenkte på var at fra denne høyden tok det lang tid for soldatene og nå bakken.
Dermed ble de nærmest hengende der oppe i lufta som levende blinker, 
noe som førte til at over 3000 av dem ble skutt og drept.

 På toppen av åsen ovenfor flyplassen har tyskerne anlagt en stor flott minnelund over de falne soldatene.


 Her i administrasjonsbygget henger det detaljerte opplysninger om hendelsen på flere språk.


 En vakker hellelagt vei fører opp til selve gravlunden.


Gravlunden dekker et område på flere mål.


 Gravene ligger i snorrette rader.


Det ligger to soldater under hver gravstein. De fleste er identifisert...


...men noen steder ligger det også en ukjent tysk soldat.
Til sammen ligger det her 4465 tyske soldater, hvorav 3352 omkom under fallskjermdroppet.


Her henger det også lister over 136 soldater som falt i havet utenfor flyplassen og aldri ble funnet.


Fra stien like nedenfor gravlunden ser man rett ned på flyplassen.

Ved å ta en tur opp til denne gravlunden og se dette store antallet graver
så får man virkelig et inntrykk av krigens lidelser.
Et vakkert, men samtidig skremmende sted.

Milia Mountain Retreat.

Milia Mountain Retreat, eller fjellferiested på norsk, er et fantastisk sted langt oppe i den kretiske fjellheimen,
omtrent tre kvarters kjøretur fra Villa Marella.

Milia glir naturlig inn i landskapet.

Hele historien kan man lese på engelsk på stedets hjemmeside, men her kommer en kort versjon på norsk:
Det var på begynnelsen av 1980-tallet at Iakovos Tsourounakis begynte å snakke om sin drøm.
Drømmen om å se Milia "levende" igjen.
Men etter at stedet hadde vært fraflyttet i mer enn 40 år hadde forfallet gjort sitt.
De gamle bygningene var rett og slett i en falleferdig stand, og de som hørte om Iakovos drøm sa bare
"stakkars mann", noe som rett ut betydde "han har blitt sprø".
Men Iakovos var heldig og møtte Giorgos Makrakis, hvis familie også hadde eiendom i nærheten, 
og sammen dyrket de drømmen videre.
I 1990 startet de restaureringen av bygningene, og etter tre års hardt arbeid kunne de i 1993 ta imot sine første gjester i nyrestaurerte gjestehus og med en liten restaurant.

Dette er utsikten fra veien som fører til Milia. Vi er ca. 500 meter over havet og ser mot Kissamos.
Milia ligger nede i dalsiden til venstre for bildet.
For å komme hit kjører man veien mot Elafonissi. Et par km. etter Guds visdoms grotte tar man til høyre
og følger skiltene oppover i fjellet. Etter ca. 6,5 km. er man framme.


 En stor parkeringsplass møter oss når vi ankommer Milia.


 Her står det skilt om å respektere naturen og freden som råder her.


 Deretter går vi på grusvei de siste 2-300 meterne fram til Milia.


 Det første huset vi kommer til er privat og tilhører eierne.


 Restaurantbygget.


 Inngangen til restauranten.


 Restauranten med utendørs servering på terrassen.


Fine blomsterkrukker følger oss til inngangen...


 ...der vi kommer inn til en kombinert bar og resepsjon.


Innendørs servering i tilfelle dårlig vær, stedet er åpent året rundt.


 Her selges også lokale gårdsprodukter.


 Utendørsserveringen med panoramautsikt over fjellene.


En artig liten utmerkelse fra Skål International henger på veggen inne.


 Alle gjesterommene er forskjellige... 


 ...og ligger på forskjellige nivåer med trapper mellom.


Det er 15 rom i fire forskjellige romkategorier, med priser fra ca. 80 til 145 Euro pr natt nå i høysesongen.
Da er frokost inkludert.


Alle rom har egne terrasser med møbler og solsenger.


Og dersom man blir litt rastløs så langt uti ingenmannsland så finnes det 7 merkede løyper rundt i området.
Forskjellig vanskelighetsgrad og forskjellig lengde, fra en til fem timers turer.

Milia er rett og slett et fantastisk sted som vi kommer til å anbefale alle våre gjester og besøke.
Her finner man virkelig roen !