Russland, oppsummering, del to.


Russiske veier, og noe av det vi opplevde langs dem.

En stor del av en bobiltur består av å kjøre, på veier av varierende standard.
I så måte var Russland intet unntak.
Jeg har tidligere nevnt grusveien de siste 45 kilometrene ut til Lodochny Ruche,
 som så slik ut:

Fin farge på grusen og fine blomster, men det humpet noe forferdelig.

Men størstedelen av veien fra Murmansk til St. Petersburg var av denne standarden:

Hovedveien M18/E105


Her gikk det i 90 som er fartsgrensa, og kanskje vel så det også. Det var veldig lite trafikk.


Imidlertid, fra hovedveien og ned til både Belomorsk, og ikke minst til Petrozavodsk, var det vei av denne standarden.
Ca. 40 km. hvert sted på en forferdelig dårlig asfaltvei, full av humper, lapper og hull med forskjellig størrelse og dybde.
Da vi kjørte ned til Petrozavodsk plaskregnet det i tillegg, og alle hull var fylt av vann og umulige å se.
Jeg takker nye dekk kjøpt i Tromsø, og en godt sammenskrudd bil for at vi kom oss velberget ned.


Denne stumpen vei, like før campingen ved Belomorsk tar allikevel kaka.
Noen hundre meter med betongplater lagt oppå bløt jord, i et område der frost og tele rår minst halve året.
Man trenger ikke doktorgrad i noe som helst for å skjønne hvordan dette ser ut etter en del år :-)

Vel, russiske veier så dårlige som ryktene vil ha det til? 
Ja, alle andre veier vi kjørte på enn M18/E 105 var av forferdelig dårlig standard,
det være seg langt ute på landsbygda eller inne i forholdsvis store byer, som Murmansk og Petrozavodsk.
Så, regel nummer en: ha gode dekk, nr. 2: kjør rolig, nr. 3: "fasten seat belts".

Ting vi så langs veiene:


Vannet i Russland er ikke verdens beste, og man frarådes å drikke vannet som kommer fra springen.
Imidlertid, man kan finne godt, rent vann fra kilder i naturen:

Da står det gjerne et slikt skilt i veikanten.


Og en kilde med rent vann finnes like ved. Her er det bygget et lite hus over.


Vannet kommer rennede i ett rør, og samles opp i en betongkum.
Her kommer folk gjerne langveisfra for å fylle opp flasker og kanner med friskt, kaldt og godt vann.


På minst annen hver rasteplass er det bygget ramper der man kan kjøre bilen oppå...


...for å kikke under om de dårlige veiene har ødelagt understell eller andre vitale deler.



Da vi nærmet oss St. Petersburg begynte det å dukke opp forskjellige slott og klostere ikke langt fra veien.


Dette er Alexander-Svirsky-klosteret i Staraya Sloboga, like ved den største innsjøen i Europa, Ladoga.


Klosteret er fra 1400-tallet, og fantastisk godt bevart.


Innenfor murene er det bare et meget vakkert syn som møter oss !



Både Janne og flere russere er tydeligvis imponert over det de ser :-)


Klosteret er to-delt, og den andre delen er ikke like fint bevart. Men bevares, imponerende byggverk!


Er dette etterkommere etter Peter den store tro?

Like ved Petrozavodsk ligger en nasjonalpark med navn Kivach.

Hit svingte vi innom for å se på det som skulle være Europas nest høyeste fossefall!


En fin trapp fører ned bakken, og vi hører fossen "buldre" lenger nede.


En liten foss som minner litt om Figgjoelva når det gjelder vannmengde...


...med en høyde på 10,7 meter... ?
Vel, noen har blitt grundig lurt her vil jeg tro, og det så ut til å være utrolig mange russere som kom inn under den kategorien der...


Vel, dette val litt om russiske veier, og noe av det vi opplevde langs dem.

Hvordan var så kjøremønsteret der borte?
Vel, for en som er vant med å kjøre bil i Italia og Hellas; som en søndagstur å regne, stille, rolig og avbalansert.

Neste innlegg blir om St. Petersburg.


2 kommentarer:

  1. Oj, vägarna verkar inte vara så kul att köra på... Hur är det med campingar? Hmmm... kanske hittar jag svaret i något annat inlägg. (Vi har haft fullt upp ett tag så jag läser lite i efterhand om er spännande rutt genom Ryssland och Baltikum)

    SvarSlett
  2. Hei Helena. Campingene var jo plukket ut på forhånd. Svært enkle. Men som du sier, det står om dem i andre innlegg :-)

    SvarSlett

Her kan du skrive innlegg til oss !