Samariakløfta, Europas lengste ravine.

Samariakløfta på Kreta er Europas lengste kløft med en lengde på 16 km.

Kløfta starter på 1300 meters høyde langt oppe i Lefka-Ori-fjellene og ender opp nede ved sjøen,

i Agia Roumeli ved Libyahavet, 18 km fra startpunktet.

(Det er to km fra utløpet av kløfta og ned til det lille stedet Agia Roumeli ved sørkysten.)

For å gå denne turen må man tidlig avgårde om morgenen. 

Vi bestiller turen hos vår samarbeidspartner på utflukter, Elafonissos Travel, 

og bussen deres plukker oss opp i Tavronitis allerede klokka 05.30.

Deretter går ferden langs kysten inn til Chania, og vi plukker stadig opp nye turgjengere

fra de mange hotellene innover.

Etter at de siste påmeldte har entret bussen i Chania sentrum settes så kursen innover øya,

mot fjellkjeden lefka Ori.

En drøy time tar bussturen opp til Omalos-sletta på 1050 meters høyde og underveis forklarer guide Thomas,

med 20 års fartstid som guide, hva som venter oss.

Og etter en rask frokost på en taverna på Omalos er vi ved 8-tiden så klar

til å utforske denne sagnomsuste kløfta.

 Janne er klar til å ta fatt på 18 km fottur i nesten 30 graders varme.

 Turen starter bratt nedover på sti som slynger seg nedover fjellsida.

På grunn av stor rasfare blir vi oppfordret til å gå raskt.

 Etter ca tre km når vi dalbunnen, stien slutter, og vi går bare på steinen i bunnen av kløfta.

Etter ytterligere en km er det rasteplass. Her har også redningsmannskapene en steinhytte. 

Vi passerer ett par Kri-Kri, Kretas sjeldne og fredede fjellgeit. 

Her er gammel og stor urskog. 

Etter en stund dukker det opp en bekk med kaldt, klart vann. Denne bekken har vann hele året. 

Vi spaserer lett videre vekselvis på sti litt oppe i dalsida... 

...og på mer røft underlag i bunnen av kløfta.

Omtrent halvveis kommer vi så til den nedlagte gården Samaria, som kløfta har sitt navn fra.

Her bodde det folk fram til 1968.

Her er det også et par Kri-Kri som har funnet ut at menneskene har med seg godsaker. 

Rester av gården Samaria.

 Kløfta blir stadig smalere og smalere mens vi vandrer nedover.

Ganske tøff natur her nede. 

 Stein-stein-stein.

 Her kommer vi til kløftas smaleste punkt.

 Her flyter også bekken, så her har man laget en liten bro.

 Bredden her er ca fire meter.

 Vi nærmer oss enden på kløfta.

 Her finnes det også noen gamle bosetninger.

 Og etter 5-6 timer vandring i 30-32 graders varme er det godt å få sette seg ned med noe leskende på tavernaen i Agia Roumeli.

Vi skal ta båt herfra til Sougia lenger vest. Båten på bildet går østover, til Chora Sfakion.

 Mens vi sitter på tavernaen og venter på vår båt blåser det opp noe forferdelig.

 Når vår båt kommer velger den, på grunn av vinden, en alternativ kai i andre enden av stranden.

Dermed blir alle passasjerene nødt til å følge etter, på såre, utslitte bein, en km eller så bort til båten.

 Her ligger "Samaria 1" som båten heter og venter.

Vi labber om bord....

 ...og snart stevner vi vestover i vinden.

Det blåser skikkelig, men det blir ikke særlig mye bølger da det blåser fra land.

Turen til Sougia, der bussen venter på oss tar ca en time.

Turen over fjellet til nordkysten og Tavronitis bruker vi vel halvannen time på, slik at klokka blir nesten åtte før vi er hjemme igjen.

Turen gjennom Samariakløfta er en tøff tur som man gjerne kjenner i beina i tre dager etterpå.

Man må ha gode sko, helst skikkelige fjellsko, men gode, solide joggesko går også greit.

Dette er en tur vi trygt kan anbefale fjellvante nordmenn og ta !