Bleik og Andenes Camping.

Fredag gikk ferden fra Maurnes via Nasjonal turistvei på vestsiden av Andøya til Andenes Camping.

Nasjonal Turistvei Andøya er en av våre 18 turistveier. Her ved Børvågen ligger dette lille fyret.

Børvågen og nordover.

På Andøya er det også høye fjell. Dette er Børa, som Børvågen har fått sitt navn fra.

Her er vi på Bleik, med Bleikøya, der en stor lundefuglkoloni hekker.

Bleik havn.

Her har vi ankommet Andenes Camping, en ganske enkel plass som trenger litt oppussing etter hvert.

Flott utsikt fra campingplassen.

Og flotte sandstrender like nedenfor.

Her kunne man nesten tro at man var i Karibia.

Utsikt over campingen fra en nærliggende høyde.

Også her var det veldig mange campere med telt.

Utover kvelden blir det helt stille på sjøen, og noen skyer trekker over og lager en fin (nesten)-solnedgang.

Noen benytter den fine kvelden til en spasertur på stranda.

Det nærmer seg midnatt og sola lager et fantastisk lysshow på nordhimmelen.

Midnatt, og sola er på sitt laveste punkt, 3 grader over horisonten.

Lørdag dro vi ut på hvalsafari, noe som skulle bli litt av en opplevelse.

Følg med !

Langs Nasjonal Turistvei FV17.

Langs veien fra Mo i Rana til Saltstraumen.

Fantastisk utsikt utover Sjonafjorden ved Mo i Rana. Det spisse fjellet midt i bildet er øya Tømma.

En stund før man kommer til Stokkvågen ligger denne spesielle rasteplassen:

Her er det 7 plasser der man kan rygge inn og ta seg en rast, gjerne natten over.

Fra rasteplassen er det merket en 2 km. lang tur opp til en tømmerkoie litt oppe i fjellsida, Tortenkøta.

Fjellet er over 1000 meter høyt, men vi skal bare snaut 200 meter opp.

Her er et ganske spesielt terreng, med langsgående dype furer av forskjellig størrelse og dybde i fjellsiden.

Dette gjør at vannet i elver og bekker flyter fra fure til fure nedover. Det er også flere "oaser" oppover.

Enkelte steder var strømmen ganske stri.

Andre steder var det rolig; rene badekulpene.

Etter ca en halvtimes gange nærmet vi oss koia, men strømmen i elva foran var for stri til å komme over.

Dermed prøver vi med en omvei å "angripe" elva fra baksiden.

Bare for å måtte innse at strømmen var like stri, og elva like dyp på denne siden.

Så, vi labbet ned igjen uten å få sett koia innvendig.

Fredag gikk så ferden videre, først med ferje fra Kilboghamn til Jektvik.

Denne er jo omtalt tidligere :-) Vi er spent på om vi treffer ham igjen en dag.

Her er vi så på ferja, m/f Rødøy.

Flotte fjell ved innseilinga til Jektvik.

 Det er ikke alt langs veien som er like vakkert. Her ved Reppa har noen forsøkt seg som steinhandlere.

Nå stå det bare noen 10-talls tonn skrot igjen etter dem.

Ved sambandet Ågskaret - Forøy dukket denne gamle kjenningen fra Hardanger opp.

Merkelig hvordan gamle avdankede holker får nytt liv i andre samband :-)

Ved Holandsfjorden kommer Engabreen fra Svartisen sigende nesten helt ned til fjorden.

Et virkelig flott syn. Her var det båttransport inn til brearmen fra en nærliggende brygge.

Vi drar videre til Fauske og Sulitjelma.

Torghatten, både inni og oppå.

Onsdag etter overnatting på Vennesund kjørte vi så nordover, til Brønnøysund og Torget, der Torghatten ligger.

Torghatten er altså et 258 meter høyt fjell på øya Torget. Midt i fjellet er det et hull på 20 x 35 meter tvers gjennom.

Stien opp mot hullet.

Dikteren Petter Dass var fra disse traktene.

Det er visstnok ikke helt ufarlig dette.....

Vi nærmer oss hullet....

Slik ser hullet ut. Man skulle tro noen hadde hugget det ut...

...men dette er det naturen selv som har fått til. Hullet er 160 meter langt.

Janne er sterk dame.

I realiteten er hullet mer enn 10 ganger så bredt som det ser ut på bildet, nemlig 20 meter.

Da vi var inne i selve hullet fikk Janne for seg at hun skulle sjekke akustikken der inne.

Denne viste seg å være så god at det resulterte i et herlig følelsesmessig utbrudd i form av framførelsen av

vår kjære nasjonalsang, Ja Vi Elsker Dette Landet.

En video av dette kan du nå se HER !

En del av øyene som befinner seg utenfor hullet.

Her får man litt bedre perspektiv på hullets størrelse.

Utsikt gjennom hullet og ned til gården som ligger nede ved stranden på vestsiden.

Etter at vi hadde gått gjennom hullet gikk vi ned til sjøen og rundt på sørsiden av fjellet.

Flott flora i strandkanten.

Her ser vi selve Torghatten på litt avstand. Hullet går gjennom den høyeste delen.

Campingplassen ved Torghatten er en veldig flott plass, med egen strandrestaurant som er åpen fra medio juni.

 Restauranten.

 Beliggenheten er det ingenting å si på, Hurtigruten går rett forbi.

Plassen har en egen innelukket badestrand, nesten upåvirket av tidevannet. Torghatten i bakgrunnen.

Her ser vi campingplassen fra turen opp til toppen, som vi gikk på torsdagen:

 Dette er en ganske beskjeden tur på knapt et par km hver vei, og en høyde på kun 258 meter.

 Det går ganske bratt oppover like fra start.

 Og etter hvert får vi flott utsikt over de fine buktene med sandstrand.

 Tre bitte små tjern skaper stemning oppe i høyden.

 Det siste stykket er ganske så bratt; her kommer kjettingen til god hjelp.

 Vel oppe får vi en fantastisk utsikt i alle retninger. bak Janne ligger Brønnøysund.

Her ser vi østover, campingen nede til høyre.

Og her ser vi sørover.

Vi rusler ned igjen, setter oss i bilen, og tar ett par ferjer mot Sandnessjøen.

Vi skal hilse på sju søstre ......