Smak på navnet !
Slike spektakulære steder har nærmest en magisk tiltrekningskraft på oss.
Vi var der i juni 2014, og tok da Himmelstigen opp. Dette har jeg skrevet om HER.
Høsten 2015 tok vi igjen turen hit, men denne gangen gikk vi den lange turen inn, 11 km hver vei.
Vi overnattet som vanlig i Odda, og kjørte tidlig (trodde vi) opp til Skjeggedal for å parkere der.
At det skulle være så mye folk som ville til fjells i oktober hadde vi aldri drømt om. Det var så vidt vi klarte å finne oss en plass til bobilen, og i Skjeggedal er det godt med parkeringsplasser etter hvert.
Så at Trolltunga er populært er lett å skjønne. Nå skal det også sies at det var praktfullt vær denne dagen så mange tenkte nok at dette var siste tjangs før snøen kom.
Vel vi satte av gårde oppover i 10-tida lørdag 3. oktober. Og oppover går det i starten.
Man tar ca. 400 høydemeter de første 2 kilometrene. Her er det lagt ned mye arbeid i den nye stien, som går et stykke nord for trallebanen man kunne gå langs tidligere:
Etter ca 1,7 km kommer man opp på et platå der det ligger mange hytter.
Høyden her er ca 850 meter.
Vi skal videre opp i skaret midt på bildet.
Det er fantastisk fint her oppe om høsten med alle fargene !
Vi ser tilbake på hyttefeltet.
På 4 km er det satt opp skilt om at man bør snu dersom man kommer hit etter klokka 13.
Det meste av høyde er her forsert og det flater ut innover på ca. 1000 meters høyde.
Fantastisk stille og vakkert innover i høyden.
Vi passerer ei lita bru som sannsynligvis ikke har tålt all snøen vinteren 2015.
Her borte kommer man opp når man klatrer Himmelstigen.
Panoramabilde over Ringedalsvatnet.
Laget av Google-assistenten.
Omsider kommer vi fram, og får noen til å ta et bilde av oss med Ringedalsvatnet i bakgrunnen.
Det er kø for å komme ut på selve Trolltunga.
(Vi gidder ikke; vi har vært der før.)
Noen er mer vågale enn andre......
En ukjent kvinnelig positør.
Det fine været varer helt til kvelden, her fra returen.
Vi nærmer oss Skjeggedal igjen, Ringedalsvatnet i bakgrunnen.
Denne turen er ganske krevende, med 22 kilometer tur-retur og en høydeforskjell på ca. 800 meter som skal gås opp, og ikke minst ned igjen etter mange timers gange.
Jeg må si føttene ga tydelig beskjed om at dette var nok.
Men, det er absolutt verd slitet, særlig i så fint vær som vi hadde.
Jeg og min sønn gikk den i fjor sommer I juli Den dagen var det lite folk. Vi overnattet i telt. Fantastisk tur
SvarSlett